P. Khiem Duc Nguyen er menighets- og skoleprest i St. Fransisus kirke og skole i Arendal. Han har tidligere vært ungdomsprest, og har mange års erfaring med å undervise blant annet konfirmanter.

P. Khiem synes det er viktig å bruke metoder og materiell i katekesen som fanger ungdommenes interesse, og han begynte for flere år siden å bruke film som virkemiddel. Dette kan ikke gjøres så ofte, for barn og ungdom har mer enn nok skjermtid som det er, men passer fint dersom man har en konfirmanthelg, filmkveld, eller deler en film opp i to eller flere deler.

Coach Carter er en amerikansk film som handler om en som tidligere i livet hadde hatt en karriere som basketballspiller, og  som returnerer som gymlærer til sin gamle skole. Basketballaget der fungerer ikke så godt. Det vil si, de har flere gode spillere, men de greier ikke samarbeide som et lag.

Med mye motstand greier Carter få dette til å bli et veldig godt lag. Det viktigste, sier Carter, er ikke egentlig at de vinner alt, men at de jobber hardt for å oppnå noe og for å gjøre det sammen. De spiller hverandre rett og slett gode.  Noe av det han må overbevise både de unge guttene og deres familier om underveis er at basketball ikke er alt. Det er andre ting i livet som er viktigere, som det å få gode karakterer slik at man kan få en ordentlig jobb og kanskje en karriere.

Det er en lang vei å gå, men Carter får det til ved å få guttene til å innse at respekt, hardt arbeid, godt samarbeid og gode verdier er noe av det aller viktigste.

Midt oppi det hele oppdager en av spillerne at hans kjæreste er gravid. Hun ender opp med å ta abort. Dette er en bihistorie som man kan vie svært mye oppmerksomhet til. I det hele gir filmen mulighet for samtale om flere tema.

– Dette er en av fire filmer jeg ofte viser, sier p. Khiem. Her er det mye å ta tak i, og filmen engajserer.

P. Khiem forklarer forklarer  at spillerne i filmen må signere en kontrakt med trener, Carter, en kontrakt der de binder seg til ikke bare å komme på trening, men å jobbe hardt med vanlig skolearbeid. Carter vil at guttene skal forstå at livet ikke bare dreier seg om å spille basket, vinne og ha det gøy. P. Khiem inngår på lignende måte en kontrakt med sine konfirmanter, en kontrakt som sier noe om hvordan konfirmantene skal forholde seg til konfirmantforberedelsestiden.

– På et sportslag må man ha talent, men for Jesus må vi ha konfirmasjon, sier p. Khiem. Akkurat som Jesus valgte ut 12 personer for å forme sitt disippel-«lag», kan vi også forme et lag med konfirmantene så lenge vi har klare spilleregler. I konfirmasjonsundervisningen kan spillereglene  av og til forklares i lys av gaming, forklarer han videre. Mange unge er opptatt av gaming og skjønner «språket». I gaming må man stadig oppgradere for å komme seg fra ett nivå til et annet. Man kan ikke hoppe fra laveste nivå til høyeste nivå, men må takle nivåene mellom. På hvert nivå blir man utrustet med nye krefter og får nye muligheter. Man må jobbe og vie tid og krefter på å komme fra ett nivå til det neste. Slik kan man også se på troen. Vi må bruke tid på å lære og forstå gradvis. I konfirmasjonen blir vi utrustet med Den Hellige Ånds gaver, men det stopper ikke opp der. Vi skal fortsette å oppgradere gjennom livet slik at vi kan bruke de gavene vi har fått i konfirmasjonen.

Coach Carter forklarte de unge spillerne at basketball kun er noe man kan satse på i en periode livet, mens ordentlig utdanning og jobb er noe som må til for virkelig å leve et ordentlig og ærverdig liv. Her går det an å gjøre en sammenligning med konfirmasjonen igjen. Vi må få konfirmantene til å forstå at konfirmasjonen er noe som skjer én gang, men både før og etter konfirmasjonen må vi jobbe med troen vår. Troen skal vi ha med oss hele livet. Konfirmasjon er ikke noe forbigående: kun en fin fest med mange gaver. Vi kan heller ikke hoppe fra å være nybegynner i konfirmantkatekesen og rett til konfirmasjonsfeiringen. Vi må «oppgradere» troen vår hele tiden: være åpne for å lære og forstå mer, og  forstå hvordan det faktisk er å leve som en katolsk kristen. Denne kristne «oppgraderingen» pågår hele livet, og det er opp til oss om vi ønsker å ta del i dette eller ikke. Dersom vi sier ja til konfirmasjon, sier vi egentlig ja til å jobbe med troen vår resten av livet. Dette er det viktig at konfirmantene forstår, og derfor kan en slik kontrakt på begynnelsen av konfirmantforberedelsen være en øyeåpner for dem.

Mot slutten av filmen sier Coach Carter  at han begynte med å trene unge gutter, men nå har de blitt unge menn, menn som også tåler å tape.

Å se film, dersom du finner en virkelig god en, er ofte interessant for ungdommene. Det gir mulighet for gode diskusjoner, god dialog og gode refleksjoner, og  mulighet for å snakke om kristne verdier og kristen tro på en måte som kan gjøre at ungdommene selv føler dette er relevant for dem. Vær obs på at både barn og ungdom i dag kan slite med å sitte stille gjennom en hel film. Kanskje må man bare ha noen pauser. P. Khiem sier han er litt streng på akkurat det, og sier man skal sitte stille gjennom filmen og følge med. Og, det fungerer. – Jeg er iltt streng i begynnelsen, ser p. Khiem, akkurat som treneren Carter. Jeg gir tydelig rammer og setter tydelige grenser. I begynnelsen opplever ungdommene det litt rigid, men ganske snart ser de at jeg bryr meg om dem og trives med de faste rammene.

Dersom noen av dere som leser dette har tips til andre gode filmer og gjerne en forklaring på hvordan dere har brukt disse filmene, så send tipset/ideen inn til oss på Kateketisk senter (terese.ranek@katolsk.no).