Hvordan finne plass til tronskiftet i katekesen?

Det kan være flere årsaker til at en kateket ikke helt vet hvordan å inkludere tronskiftet i katekesen. For det første har vi kateketer som regel få samlinger i katekesen i løpet av året, og det kan føles vanskelig nok å finne tilstrekkelig tid til å gjennomgå det listen av temaer vi allerede har. For det andre er ikke kongefamilien katolsk, og alt det kongelige kan nok virke å ha lite å gjøre med sakramentene, Messen, helgener eller andre katolske ting.
Likevel er det ikke til å unngå at Kongens bortgang, og innsettelsen av vår nye Konge, berører hele det norske folk uavhengig av om vi er katolikker, protestanter, ikke-troende, muslimer, jøder, osv. Man kan ha mange meninger om monarkiet, men, som leder for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Ingrid Liland, sa dagen Kong Harald gikk bort: «I dag er vi alle monarkister». (MDG er til vanlig stekt imot monarkiet.) En av Kong Haralds styrker, sies det, var at han var svært samlende for Norge og nordmenn. Han var Norge. Når vi snakker om hva det er å være norsk og hva vi er stolte av, peker mange på – i tillegg til Norges prektige natur – nettopp kongefamilien.

I tillegg til å være viktige symboler og forbilder for det norske folk, har de kongelige med Kong Harald i spissen ønsket å bekjenne seg til den kristne tro. Selv om familien tilhører Den norske og ikke Den katolske kirke, har vi katolikker svært mye til felles med det vår kongefamilie bekjenner seg til:

  • Troen på Treenigheten
  • Troen på Jesus Kristus
  • Trosbekjennelsen
  • Bibelen som Guds ord
  • Dåpen
  • Bønn og gudstjeneste
  • Troen på nåden
  • De ti bud og kristen etikk
  • Misjon og evangelisering
  • Økumenikk

I Katekesen er det særdeles viktig å kunne knytte barn og ungdoms opplevelser og hverdagsliv nettopp til temaene vi skal snakke om. Får vi ikke til det, signaliserer vi sterkt og tydelig at det deltakerne lærer i katekesen ikke har noen sammenheng med det de opplever i hverdagen, når de ikke er i kirken og i menigheten. Alt som nå har skjedd i forbindelse med tronskiftet, og som deltakerne i katekesen blir omgitt av i medier på skole, hjemme, osv., kan nettopp derfor være en fin innledning til å snakke om andre temaer. Og, det er ikke vanskelig i det hele tatt å knytte dette opp mot katolske ting. Her er noen eksempler:

  • Mens vi sørger over Kong Haralds død, oppfordrer våre katolske biskoper oss til å be både for den avdøde Kong Harald V og for vår nye konge, Kong Håkon VIII. Man kan derfor lett knytte tronskiftet opp mot temaet bønn.
  • Så kan man ta med katekesedeltakerne inn i kirkerommet og tenne votivlys for Kong Harald og for kongefamilien. Hvorfor ikke da benytte anledningen til å snakke om ting i kirkerommet, eller å snakke mer om bønn, livet etter døden, oppstandelsen og frelsen-? Her er det utrolig mange muligheter.
  • Kongen, som øverste leder av landet, var tidligere beskytter av Grunnloven. Nå sier vi at han er bundet av Grunnloven. Grunnloven er med andre ord tett knyttet opp mot den som er konge. Grunnloven er bygget kristne lover og regler, som de 10 bud. Her igjen kan man knytte temaet konge direkte til noe kateketisk.
  • Kongens familie har røtter tilbake til våre egen kongerekke fra tiden før vi var i union med Danmark (på grunn av inngiftet mellom kongehus i Euorpa). Den gang var Norge katolsk. Vi kan dermed knytte både Kong Harald og Kong Håkon opp mot Olav den Hellige og temaet helgener.
  • Kongefamilien lar alle sine døpes i Den norske kirke, og Den norske kirkes dåp er gjelder som sakrament i vår egen kirke. Årsaken har med Treenigheten å gjøre: Man blir døpt (med vann) Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Her har vi igjen flere temaer. Dette kan være en fin introduksjon til å snakke om de andre sakramentene, eller om Treenigheten.
  • Kong Harald og Dronning Sonja har reist svært mye. De ønsket f.eks. å besøke alle landets 357 kommuner, og hadde bare fire igjen da kongen døde. Kanskje dere kan høre med deltakerne i katekesen om kongeparet har besøkt deres kommune. Kongeparet har også reist svært mye i utlandet, og til og med vært i Roma der de fikk en privat audiens med pave Johannes Paul II (2001). Pave Leo har nå sendt et kondolansetelegram til Kong Håkon. Noen få dager før Kong Harald døde var flere av de norske biskoper på privat audiens hos pave Leo. Den katolske kirke, med paven på toppen, viser at Den katolske kirke vil ha et godt forhold både til Norge, det norske kongehuset og til Den norske kirke. Her er det også flere temaer man kunne tatt inn, f.eks. kunne man snakket om Den katolske kirkes struktur med paven på som øverste leder.. Man kan også benytte anledningen til å innlede et tema om økumenikk og samarbeid på tvers av kirkesamfunn.
  • Vi kan også knytte Kong Haralds død opp mot Jesus: Jesus er den evige kongen. Han døde også, men trengte ikke å bli erstattet av en ny konge, for han vant over døden. I barnekatekesen kunne man som et eksempel trukket inn sangen «Jesus er kongen min» (Adoremus nr. 197).

Kong Harald var svært opptatt av vårt lands mangfold, både med tanke på  samene, men også med tanke på alle som har en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Den katolske kirke i Norge er akkurat slik: et mangfold av folk med forskjellige kulturell bakgrunn. Vi – Den katolske kirke i Norge – består faktisk av 150 forskjellige nasjonaliteter.

I katekesen burde vi være observant på de styrker de forskjellige deltakerne har nettopp på grunn av sin kulturelle bakgrunn . Samtidig bør vi – kanskje i Kong Haralds ånd – bruke tid og krefter på å finne fellesnevnerne ved det å være  katolikk i Norge.

Og, nettopp dette – hva det vil si å være katolikk i Norge – er temaet for Webinaret den 21. november.
Les mer om dette HER.