–Det kan kanskje høres ut som litt sånn gammelmannsgnåling, men den siste tiden har jeg tenkt en del på det at mange i Norge nok har glemt litt hvor godt vi faktisk har det her i landet. Det merker man, og det er litt synd, sier Mang Van Le. Han er både diakon og kateketkoordinator i St. Laurentius menighet i Drammen.
Mang kom som flykning til Norge fra Vietnam da han var 19 år. Det var Guds lykke. –Jeg kunne ikke vært mer heldig, enn at det gikk som det gikk da jeg som tenåring først hadde bestemt meg for at jeg ble nødt til å flykte fra mitt hjemland. Forholdene var rett og slett uutholdelige for meg; vi kristne levde i praksis som annenrangs mennesker i det vietnamesiske regimet på den tiden etter Vietnamkrigen. På grunn av vår tro var vi regnet som dårligere enn andre. Da kan kunne vi herses med og behandles dårlig av styresmaktene. De hatet oss, forteller Mang.
–Men her i Norge har jeg bare møtt frihet og likeverd for alle. Og det har betydd uendelig mye, og jeg setter enormt pris på dette livet har som jeg fikk i gave, forteller Mang. Han mener at dette er viktig å vektlegge, når man betrakter situasjonen for både Den katolske kirken og andre tros- og livssynssamfunn i Norge. -Trosfriheten, som i Norge er grunnlovfestet, er vel noe vi alle her i landet kan enes om å være takknemlige for uansett hvilket livssyn eller tro vi enn har, mener Mang.
I dag er Mang blitt 69 år, og takknemlighet er generelt noe han er opptatt av. Ikke minst for sin egen del. –Takknemlighet er en god kraft. Den er frigjørende og skaper glede. Det hender selvsagt vi møter på utfordringer i livet. Slik som f. eks i katekesen, som ikke bare er enkel å drive – og det vet jo nettopp jeg noe om, medgir Mang. –Men når vi løfter blikket og ser på alle oppgaver og utfordringer vi har fått også med takknemlighet, da får vi hjelp til å gå videre og se etter løsninger på små og store problemer vi nødvendigvis støter på underveis.
Å tenke på sine utfordringer og problemer i perspektiv av takknemlighet, er et tips Mang gjerne deler med alle troende i Kirken. – Jammen er det godt det finnes oppgaver for oss – for så lenge det gjør det, så har Herren tydeligvis bruk for oss her i verden. Og noe av det viktigste han vi bruke oss til er å avhjelpe med utfordringer som oppstår – både i menigheten og andre steder. Derfor må vi være åpne og lytte til hvor Gud ønsker at vi skal være og gjøre en innsats med å avhjelpe.
Mang medgir at katekesen i St. Laurentius er et sted de kan behøve litt mer hjelp. – Jeg har ofte lurt på hvorfor ikke flere voksne folk fra menigheten kan melde seg som kateketer og assistenter for de barna og unge vi har i katekese her. Ja, vi er i beit for voksne folk, som føler at de kan ha noe å dele av sin tro med den oppvoksende generasjonen. Og jeg er selvsagt takknemlig for dem som er kateketer her i dag, men vi trenger gjerne flere. Og de unge har behov for voksne forbilder i troen, sier Mang. Og han oppfordrer med dette dem som kjenner at de har en liten kateket i magen til å melde seg til enten ham eller sognepresten. – Det er bare å ringe eller sende oss en e-post – og ikke bekymre dere for noe som helst, for vi skal gi dere det dere trenger for å klare å stå i rollen. Vi er her for å gi dere redskaper.
Men selv om de til tider er i beit for nye rekrutter til kateketrollen, understreker Mang at det også er veldig mye som fungerer helt strålende med katekesen i St. Laurentius. Og han blir direkte rørt når han tenker på barna og foreldrene deres. -Vet du, vi har så mange snille og lydhøre barn og foreldre hos oss i Drammen, sier han. –Fantastiske, gode familier som kommer trofast til kirken og engasjerer seg i troen og evangeliet. Ja, jeg vil virkelig si at dette kjennetegner folk som går hos oss i St. Laurentius: at det er rolige og fine mennesker. Veldig høflige og veloppdragne barn og unge. Det er sjelden vi opplever bråk eller uorden i katekesen. De unge vi har her i Den katolske kirken i Drammen er så snille som små lam – stikk i strid med det bildet en del folk der ute i landet eller har av byen Drammen og dens innbyggere. Jeg vet det er mange som forestiller seg at her lever en del litt rølpete folk. Men dem har vi altså ikke sett hos oss i katekesen i det hele tatt, humrer Mang og blunker lurt.
Mang er selv en familiefar, med både barn og barnebarn, og har lang erfaring med barneoppdragelse og familieliv å trekke på. Og det gode håndlaget med barn og ungdommer kommer godt med i katekesen. –Vi må møte hverandre med kjærlighet og vilje til forståelse. Søke innsikt i hverandres liv og situasjon. Da bygger vi et godt miljø for trosformidling. Her må vi gå foran som forbilder for hverandre. Og det hjelper – det ser jeg med egne øyne at det gjør, forteller Mang.
Det er et halvt liv siden Mang møtte sitt livs store kjærlighet i menigheten; Teresa. De giftet seg og stiftet familie, og drev i mange år et cateringselskap i Drammen. En legendarisk catering som smurte himmelske bagetter. I dag er det menighetsarbeidet som er igjen. Mang og Teresa er gått av med pensjon og cateringen er lagt på hylla for godt. –Nå nyter vi livet for fullt med menigheten og barnebarna våre som kommer på besøk til oss. Og det er så fantastisk. Vi er dypt takknemlige for hver eneste dag vi får. Og det er fordi vi vet at livet – og livet i fred og frihet med kjærlige mennesker rundt oss – slett ikke er en selvfølge som man kan ta for gitt, sier Mang.
Mang forteller også at fordi de unge i katekesen er så rolige og lydhøre, opplever de at de virkelig får formidlet budskapet til dem. – Her hos oss i Drammen later det til at evangeliet virkelig finner grobunn – og det er en stor glede å se», forteller Mang. Og ikke bare barna, men også foreldrene er veldig hjelpsomme; de stiller opp jevnt og trutt, og lager og serverer lunsj på katekesedagene. Mang understreker at de altså både lærer mye i katekesen, og har det samtidig også både gøy og koselig sammen – både i de ulike gruppene og når de er sammen på tvers av trinnene i lunsjen og friminuttet. De er også veldig flinke til å finne på morsomme leker, og de spiller og leker hver gang i katekesen. Dessuten feirer de også egne fester i katekesen hvert år i forbindelse med oppstart og avslutning av katekeseåret. Og det er veldig populært for familier å gå på disse festene og de har det veldig gøy.
Andre minneverdige ting de har gjort i katekesen er å dra på ekskursjoner. Da får de gjerne med noen foreldre også som ekstra hjelpere på turen – og det kan trengs! F. eks har de tatt turen til Oslo, og besøkt St. Olav domkirke og fått omvisning i kirkens ulike bygg i Akersveien – kombinert med besøk i Reptilparken (rett ved St. Olav domkirke) og spist middag ute. –Slike ekskursjoner er naturligvis ikke det billigste man gjør, for billetter til Reptilparken koster jo flesk, ikke sant…, sier Mang og blunker. –Men det har vært knallsuksess – et minne for livet, rett og slett. Og da er det verdt det, synes han. –Det som skaper felleskap og samhold for de unge er slikt som er vel verdt å investere noen ekstra kroner i. For gjennom slike gode felles opplevelser bygger vi felleskap og samhold hos oss i menigheten. Det er veldig viktig å gjøre, og noe jeg virkelig kan anbefale til andre som driver katekese i sin menighet; at de finner på noe utenfor kirkens fire vegger innimellom, som både er gøy og lærerikt samtidig, og som hele katekesen kan gjøre sammen på tvers av trinnene, oppfordrer Mang.
Selv om Mang er en traust mann, som nærmest har vært fast inventar i kirken i Drammen i 50 år, så er han likevel samtidig fortsatt opp tatt av nye horisonter. –Selv om vi selv blir eldre og drar på årene, skal vi ikke stivne i våre vaner og rutiner. Og jeg har fortsatt drømmer og ambisjoner for katekesen, forteller han. For selv om de har oppnådd mange gode resultater i Drammen, så kan det ikke stoppe opp der. Etter hvert som tiden går, endrer samfunnet seg, og barn og unges situasjon endrer seg også. Og da må Kirken holde tritt med utviklingen for å kunne møte dagens behov hos de unge. –Norge har jo en tusen år lang kristen tradisjon og en grunnlov som er tuftet på kristendommens verdier. Og for få tiår siden lærte alle barn både Fader Vår, De ti bud og mange forskjellige bibelhistorier på skolen. Og da var det mange barn som fikk med seg mye av kristendommens lære på skolen, også selv om de ikke gikk så mye i kirken med foreldrene sine. Men hva lærer de om disse tingene på skolen i dag?, spør Mang retorisk. –Svaret er: nesten ingen ting. Og det må vi som er Kirke huske på å ta med i betraktning. Det er oppstått et økt behov for katekese i katolske menigheter i dag.
Derfor håper Mang han ennå kan få mulighet til å sette i verk katekese for alle trinn to ganger i måneden, og ikke bare en – slik de har på nåværende tidspunkt. –Det er derfor jeg er så ivrig på at vi må få flere kateketer og assistenter, sier han. –Jeg holder på å rekruttere for harde livet – for å drive katekese trenger vi folk. Og for å drive katekese i utstrakt grad, slik vi ønsker i Drammen, så trenger vi enda flere folk!, sier Mang og ler bredt.
Og med dette takker vi Mang for intervjuet, og ønsker ham og hele menigheten i Drammen en riktig god katekesehøst og lykke til med vyene for tiden som kommer.
