Mariakirken menighet på Stabekk
Et møte med kateket Line Nordengen
Bare fem minutter med lokaltoget fra Oslo holder trivelige lille Mariakirken menighet til i en sval grønn lund med parkeringsplass på Stabekk i Bærum. Her, mellom vegger av murstein og betong i modernistisk stil fra 60-tallet, har mang en barnefamilie funnet sitt andre hjem og tilholdssted i lokalene og kirken. Tidligere hadde og drev menigheten et eget aldershjem her, som i dag er nedlagt, og det tidligere hjemmet brukes nå som romslige menighetslokaler og presteleilighet. En stor gruppe polske hører også til menigheten, så her feires messer på både norsk og polsk. Og det er ikke fritt for at det blåser et snev av stjernestøv over messene når vidunderbarnet Wolfgang Plagge, som er fast kantor i menigheten, istemmer orgelet en søndag formiddag.
Trivelig miljø
«Dette er altså bare den aller triveligste menighet man finner», sier Line Nordengen (45) som også allerede i mange år har vært fast inventar her. Line fra Bærum, som er sykepleierutdannet, ble medlem i menigheten i 2003, da hun konverterte fra Den norske kirke og ble katolikk. «Å bli katolikk det aller beste jeg har gjort i mitt liv», sier hun, «det er et valg jeg er veldig glad for og blir stadig mer fornøyd med». I Mariakirken menighet er Line kommet for å bli. «Jeg har ingen planer om å flytte herfra», sier hun med sin lyse, klingende stemme og smiler skjelmsk.
Trivselsfaktoren er høy. Her jobber de tett sammen som team både de frivillige, menighetssekretæren, prester og andre for å skape et godt miljø, der alle; både familier med barn, single og eldre kan oppleve at de er velkomne til å være. «Her gjør vi døren høy og porten vid», sier Line, «alle kan komme, slå seg ned ved bordet og ta en kaffe og en prat med oss andre – og gjør gjerne det, for vi synes at det er så hyggelig», oppfordrer hun.
Har noe til felles
Selv om Line er godt rotfestet på sitt hjemsted Bærum og i menigheten der, er det ikke fritt for at hun liker å ta seg en ferietur og oppdage nye, spennende steder både innenlands og utenlands. «Og også når man er ute og reiser er det igjen helt fantastisk å være katolikk. For hvor enn man er i landet eller i verden ellers er det alltid en lokal katolsk kirke å oppsøke, der man kan gå inn og tenne et lys. Og det er alltids en messe eller en rosenkransandakt å delta i. Man treffer trosfeller overalt – det er en helt spesiell gave man liksom får med på kjøpet som katolikk. Og for meg er det veldig verdifullt. Man kan bli kjent med utrolig mange fine kristne mennesker», forteller Line.
Det er flere grupper i menigheten som driver et tilbud og har treff. Line er blant annet med i katekesen. Først startet hun som assistent i tospann med en kateket i 2017, og fra året etter startet hun som kateket med ansvar for sin egen førstekommunionsklasse. Her sørger Line for at barna får et minneverdig møte med kirken, katekesen og hverandre – og, ikke minst, at de får snakket om og lært om alt som trengs for å bli glad i messen og få forståelse for hva eukaristien i sitt vesen er. «Eukaristien er sentrum i hele Kirkens liv – ja, faktisk tror vi at det er sentrum i hele verdens og menneskehetens historie; det at Jesus gav sitt liv for oss på korset», sier Line og ser et øyeblikk høytidelig ut. «Det er med dette viktige budskap for øye jeg går til verks når jeg driver med katekese», sier hun.
Fokus på Kristi budskap: fred, kjærlighet, lys og glede
Men ellers er Line slett ikke fremmed for å trekke inn og bruke hverken kreativitet eller humor i katekesen. Og et sentralt poeng er at barna hele tiden får slippe til og slå ut i full blomst som de fantastiske og unike små menneskene hver og en av dem er. Det er slik vi bygger Kirken – vi starter med de små. Alle synes Line er en naturlig ellevilt morsom person. Hun er født sånn, og ingen er redde for å tøyse litt og slå av en spøk sammen med Line når de treffer henne. «Det er jo bare kjærlighet, alt sammen. Og jo mer vi kan le, jo gladere blir vi. Og gleden, den trenger vi å gjøre alt for å ha og bevare, kanskje spesielt nå for tiden med så mye krig og uhygge der ute i verden som kaster sine mørke skygger over mange menneskers liv. Katekesen blir for meg et sted der vi setter fokus på det Jesus etterlot oss som sin arv; Fred – Hans egen fred. Og i messen, i bønn og i katekesen er de steder vi kan leve i denne evige freden fra Guds rike – også her midt i denne kaotiske verden, derfor er det viktig at det er kjærlighet, lys og glede som får prege hele atmosfæren i katekesen. Barn og unge trenger å kunne komme et sted der de kan få del i denne freden som Jesus gav oss», sier Line.
Førstekommunion og storfeiring for Jesu Hellige Hjerte
Line har alltid førstekommunionsklassen, så hun har jobbet seg opp lang erfaring med det i årenes løp. «Jeg er jo blitt ganske rutinert etter hvert», humrer hun. Og barna i Lines gruppe blir godt kjent med alt som står på agendaen dette året. Det sørger Line for. Og når førstekommuninonsdagen kommer er de godt forberedt og vet hva det handler om. Da har de vært gjennom både hvem Gud og Jesus er, dåpens sakrament, terpet på messens ulike deler, hva man sier og gjør i messen og i kirken, skriftemålet og – ikke minst – har de til slutt i juni også feiret Jesu Hjerte-fest. Line markerer nemlig alltid Jesu Hjerte-fest 30 dager til ende hvert år i hele juni. «Hos oss på Stabekk har vi begynt å kalle juni for Jesu Hjerte-måneden», forteller Line. Og i katekesen denne siste gangen før sommerferien jobber barna med forskjellige oppgaver knyttet til Jesu Hellige Hjerte. «Det elsker de», sier Line, «barn er veldig, veldig opptatt av Jesu Hjerte og hvor enormt mye det betyr for hver og en av oss at dette hjertet finnes her i verden og har levd, slått, blødd, dødd og gjenoppstått for hvert og ett menneske som Kristus elsker. Dette hjertet rommer alt som er godt for oss, og uttrykker hele Guds kjærlighet – og barn har en veldig sans og forståelse for dette», sier Line. Noe annet de også setter stor pris på i katekesen er ulike rollespill og juleverksted, som de har hvert år.
Lærlingsfelleskap og gullkorn
Line er fornøyd med at de får til så mye i menigheten og det brede fritidstilbudet for alle slags grupper drevet i samarbeid mellom frivillige og ansatte. Hun setter stor pris på det gode samarbeidet med alle sammen – og ikke minst de fantastiske prestene de er så heldige å ha i menigheten. Når alle er så hyggelige og greie som det folk er her, blir det god stemning og mye hygge uansett. Aktiviteter og fester samler store og små. «Her erfarer vi at vi er et felleskap på vandring mot et mål – og det målet er Kristus», sier Line. Dette felleskapet er de alle med og bygger, både prester og legfolk, og de er alle sammen medansvarlige for at de har det godt, og at tonen er kjærlig og hyggelig. Og det har de lyktes med. «Nei, her i Bærum har vi det jammen godt», konstaterer Line og må le igjen. «Og i tillegg til at vi er på vandring her, så er vi også et lærende felleskap», sier hun. Det er mange gode ting å lære i kirken og av det å gå i menighet; f. eks det å omgås hverandre med kjærlighet og varme. Og Line som har hatt førstekommunionsklassen i mange år etter hverandre, fortsetter likevel selv å lære noe nytt av hver eneste nye førstekommunionsgruppe hun underviser. Nye innsikter og visdommer som kommer trillende som perler på en snor i møte med barna, vil ingen ende ta. «Katekesen er som å gå i en uuttømmelig kilde til visdom og liv», sier hun. Line har samlet mye visdom fra barnemunn opp gjennom årene, og hun deler med glede et par av disse med Kateketnytts lesere til å grunne på. Det ene lyder slik: «Gud elsker alle mennesker, men han elsker ikke alt vi gjør.» Det andre er dette dype gullkornet: «Hvis du gir av seg selv til Gud, så gir Gud deg det du trenger for å få til det du vil.»
Og med dette siste gullkornet vil Line også benytte anledningen til å si til dem som brenner for å få til noe mer for barn og ungdommer i en menighet. «Bare gjør det!» sier hun. «Ikke vent på at noen andre skal ta initiativ til å starte opp med f. eks OLFB, dvs søndagsskolen. Bare gjør det selv. Og så vil du erfare at flere folk og ressurser vil dukke opp og hjelpe til», sier Line og blunker lurt. «For når man gir av seg selv for å få til noe så fint, så vil hjelpen til å gjøre det også komme», sier Line og legger til: «Det får man bare stole på at det gjør.» Line har til slutt også en sterk oppfordring til alle menigheter som består av flere nasjonale grupper – hvilket gjelder så godt som alle katolske menigheter i landet, for Den katolske kirken i Norge er som kjent et flerkulturelt felleskap. «Jeg oppfordrer alle nasjonale grupper i en menighet til aktivt å søke felleskapet med de andre gruppene i menigheten. Alle bør bevisstgjøre seg selv på at de ikke skal fremstå som en gruppe som isolerer seg fra de andre i menigheten. Oppsøk de felles aktivitetene som finnes og bli med på ting som prosesjoner, pilegrimsvandringer, turer, fester og andre ting som menigheten arrangerer. Og hvis det ikke er så mange slike felles aktiviteter i en menighet – vel, da er det en ypperlig mulighet til å ta initiativ til noe hyggelig og invitere alle bredt, slik at man får mulighet til å bli kjent med hverandre på tvers av alle gruppene. Da kan vi vandre sammen på den veien vi går – og det er mye spennende å lære av å gjøre noe sammen når man kommer fra forskjellige kulturer og bakgrunner», avslutter Line.
Og med dette ønsker vi Line en fortsatt fantastisk Jesus Hjerte-måned og god vandring inn i sommerferien.
Camilla Cselenyi,
Kateketisk senter